Krypdyrenes særtrekk
Vekselvarme
Alle krypdyr er vekselvarme, det vil si at kroppstemperaturen varierer. De har nemlig tilsvarende temperatur som sine omgivelser. Et annet navn som ofte blir brukt er kaldblodig. Dette blir forklart nærmere i kapittelet om temperaturregulering.
Skjell
Krypdyrene har tynn, ømfintlig hud dekket med tørre og solide skjell som hindrer dehydrering og gir dyrene beskyttelse mot fysiske skader. Hos krypdyrene vokser det nye skjell under de gamle, som skiftes ut med jevne mellomrom.
Skjellene til slangene kan i hovedsak deles inn i tre hovedtyper: Glatte skjell, skjell med kjøl og granulerte skjell. De fleste slanger har glatte skjell. Noen slanger har skjell med kjøl, de har en høyde på midten og kan kjennes litt grove å ta på. De granulerte skjellene er det bare noen få arter som har, slik som vannlevende vorteslanger. De bruker skjellene som et hjelpemiddel til å gripe og holde fast fisk.
Skjellene til krypdyrene er unge og friske nærmest huden, og eldre ytterst. Når krypdyrene skifter ham er det dette ytterste laget som kommer av, vanligvis i et helt stykke hos slangene.
Hos øglene vil det komme stykkevis av, på grunn at de har armer og bein.
Krokodiller og alligatorer skifter ikke skinn slik som slanger og øgler, men beholder skjellene livet ut. De vokser seg gradvis sterkere.
Skilpadder får nye lag under det gamle, platelignende skallet, som er modifiserte skjell.
Indre organer
Slangene har en ganske annerledes kropp og kroppsfasong enn andre dyr, og mange tror at de indre organene til slanger og krypdyr også er annerledes. Dette er feil, de har mye til felles med andre dyr.
Slangene har de samme indre organene, men de kan ha andre fasonger og andre plasseringer.
De har blodårer og blod og et hjerte som pumper det rundt. Fordøyelsessystemet består av de samme delene som vi har - spiserør, magesekk, tynntarm, tykktarm, endetarm og kloakkåpning.
Den største forskjellen fra andre dyr er kanskje at penis kun er tilkoblet sædstrenger og testikler hos hannene. Hos for eksempel pattedyr kommer også urinen gjennom penis, men ikke hos reptilene.
Testiklene ligger også lenger opp i kroppen enn hos andre dyr og er dermed bedre beskyttet.
Slangenes indre organer har andre fasonger og plasseringer fordi de er blitt tilpasset slangenes smale kropp.
Alle slanger har to lunger, men oftest er den venstre lungen kraftig redusert og kan være helt ubrukelig. Den høyre lungen blir i disse tilfellene større for å kompensere for den reduserte venstrelungen.
Her har jeg vist forskjellene på et fiskehjerte til venstre, et amfibie og krypdyrhjerte i midten og et pattedyrhjerte til høyre. Det er en del likhetstrekk, og vi kan se at amfibie- og krypdyrhjertet er et mellomstadie mellom fisk og pattedyr. Fiskehjertet og amfibie- og krypdyrhjertet har bare ett hjertekammer. Pattedyrhjertet, amfibiehjertet og krypdyrhjertet har dobbel sirkulasjon.
Hjertet
Hjertet er en muskelstruktur. Hos oss har det fire hulrom, et venstre og et høyre forkammer og et venstre og et høyre hjertekammer.
Krypdyrene har et trekamret hjerte (bortsett fra alligatorer og krokodiller som har et firekamret hjerte).
Krokodillene har et solid septum, altså en vegg som deler hjertekammeret inn i et høyre og et venstre kammer. Dette skaper et firekamret hjerte, akkurat som hos fugler og pattedyr.
Armer og bein
Krypdyr med armer og bein har fem tær og fem fingre med klør. Slanger og beinløse øgler har selvfølgelig ikke dette.
Pusterør
Slanger kan puste selv med munnen full av mat, for de har et pusterør med elastisk vev som de kan skyve ut og trekke tilbake. Dette pusterøret (trachea) kommer ut lengre fremme i munnen enn selve svelget, og dermed kan slangene lett puste selv med mat i munnen.
Når slangen puster hardt ut, kan det komme en hvese- eller hisselyd. Dette skyldes et elastisk vev inni dette hullet.
Skjelett
Alle krypdyr har et sterkt skjelett med ryggrad og ribbein. Øgler har armer og bein med ledd, hofte og skuldre mens beinløse øgler og slanger har ryggrad med ribbein som går nesten fra hode til hale. Halen har ingen ribbein. Antall virvler i ryggraden varierer hos reptilene etter kroppsfasong og art. Hos slangene kan antall virvler variere fra litt under 200 og opptil 400.
Til venstre ser vi en indonesisk spyttekobra (Naja sputatrix). Ryggraden går hel og uavbrutt fra hode til hale med tilhørende ribbein nesten hele veien. Bildet til høyre er av en kinesisk skink (Eumeces chinensis). Øglen har skulderblader, hofter, armer og bein i tillegg til ryggrad og ribbein. Begge skjelettene er avlange.
Skjulte kjønnsorganer
I motsetning til pattedyr har krypdyrene skjulte kjønnsorganer. De befinner seg ved kloakkåpningen i haleroten. Hannene har en hemipenis som ligger vrengt fra kloakkåpningen og ut mot halespissen.
Dette blir vist med tegning i kapittelet om kjønnsbestemmelse.
Ører
De fleste krypdyr har ører, men det er ikke det samme som hos oss og andre pattedyr. Hos pattedyrene er det et ytre øre av hud og brusk som har til oppgave å lede lyden inn i øregangen. Det skal også beskytte det indre øret mot vann og fremmedlegemer. Øglene mangler disse ytre ørene og har bare et hull.
Trommehinnen ligger lenger ute i åpningen.
Slangene, derimot, har ikke engang dette hullet og kan derfor ikke høre luftbårne lyder. Dette blir beskrevet nærmere i kapittelet om krypdyrenes sansesystem.
