Førstehjelp mot slangebitt
Ved et bitt fra en giftslange skal en forholde seg i ro, selv om det ikke alltid er like lett. Jo mer en beveger seg, jo raskere sprer giften seg i kroppen, så her er det lurest å ta det helt med ro og prøve å ikke øke hjerterytmen for mye. Har en noen med seg, er det lurt at de tar seg av førstehjelpen som må til.
Det første en må gjøre etter et bitt er å komme seg unna slangen som bet. Å prøve å drepe den vil bare øke risikoen for å bli bitt flere ganger.
- Første punkt etter et bitt er å få frem bittet, fjerne overliggende klær, sko og ringer. Tørke bort eventuelle giftrester som måtte ligge igjen oppå huden, enten med noe papir eller en fille, og aller helst med masse vann.
- Man må aldri klemme på eller rundt bittstedet, da dette kan skade huden og hjelpe spredningen av giften ytterligere.
- Man må aldri prøve å suge bort giften. Har en rifter eller sår i munnen kan det hende at en selv får gift i seg. Dersom en omgås giftslanger, er det derfor lurere å gå til anskaffelse av et vakuumsett for bitt.
Barberhøvelen brukes til å fjerne hår rundt bittstedet slik at vakuumkoppen får bedre feste, og dermed virker bedre.
Det er tre runde kopper og en kopp som er ellipseformet. Den er best egnet for slangebitt.
- Ved bitt av for eksempel svart mamba (Dendroaspis polyepis) må man se til at pasienten har frie luftveier. Mange av slangene i familien Elapidae har en nervevirkende gift som rammer respirasjonssystemet. Ved slimdannelser i munnen bør dette fjernes. Se til at det er frie luftveier til enhver tid. Dersom pasienten er kald, kan en legge et teppe eller et plagg over slik at pasienten hoder seg varm.
- Pasienten må holde seg mest mulig i ro. Bevegelse gir større blodgjennomstrømming og økt hjertefrekvens, som igjen gir raskere spredning av gift rundt i kroppen.
- Hold bittstedet lavere enn hjertet for å minske blodstrømmen.
- Man kan legge på en strekkbandasje som går fra nedenfor bittstedet til godt ovenfor. Legg trykk over bittstedet med hånden og surr bandasjen over. Det må ikke surres så stramt at blodsirkulasjonen stopper helt. Kjenn etter puls. Elastisk bandasje er best egnet til dette. Hele hensikten med bandasjen er å senke spredningen av gift og hevelsen, slik at en har bedre tid til å komme seg til sykehus. Man kan godt spjelke området slik at en ikke så lett kan bevege på området rundt bittstedet. Unngå unødige bevegelser. Hvis det er mulig, bør pasienten bæres til sykehuset. Dersom hevelsene er massive bør en løsne litt på bandasjen slik at blodsirkulasjonen ikke stopper.
- Har en motgift med seg kan dette benyttes under alvorlige bitt, men det må ikke settes i eller rundt bittstedet. Motgiften har best effekt om den kan settes intravenøst, men ute i felten kan den også settes intramuskulært (i muskelen) eller subkutant (under huden).
- Ring etter hjelp.
- Prøv ikke å drepe slangen, da dette kan føre til ytterligere bitt.
- Hvis slangen derimot er drept, kan den medbringes til sykehuset for identifisering slik at riktig motgift kan gis av personellet ved sykehuset. Men håndter slangen med ytterst forsiktighet, da den fortsatt er like farlig selv om den er død. Skulle man være så uheldig å stikke seg på tennene er muligheten fortsatt til stede for at gift blir innsprøytet. Bruk heller andre gjenstander for å flytte slangen.
- Dersom slangen ikke er medbrakt, kan det være lurt å huske så mye som mulig om slangen, som størrelse, fasong og farger. Dette kan hjelpe legene til å finne ut hva slags slange det er snakk om slik at riktig motgift kan gis.
