Kjønnsbestemmelse
Det er ikke lett å skille kjønnene på slanger, fordi de fleste arter har liten kjønnsdimorfisme. Kjønnsdimorfisme er systematiske skiller mellom individer av samme art, altså små, synlige forskjeller mellom hanner og hunner.
I noen familier er halen lenger og kraftigere hos hannene enn hos hunnene på grunn av hemipenis. En slanges hale starter fra kloakkåpningen og ender ved tuppen av halen.
Denne forskjellen er særlig markert i hoggormfamilien (Viperidae) og hos de fleste medlemmene av boafamilien (Boidae).
Kjønnsbestemmelse av slanger ut fra halelengde er ikke en sikker måte å skille hunn fra hann på. Halelengden kan variere fra hann til hann og fra hunn til hunn. Et drevent øye kan se forskjell, ettersom haleroten til en hann stort sett er bredere og kraftigere.
Hos de fleste arter er hunnene både større og mer robuste enn hannene, men det hjelper lite når du skal kjønnsbestemme umodne dyr (unger).
Probing har blitt den mest pålitelige metoden for kjønnsbestemmelse av slanger.
Når en slange ikke er seksuelt aktiv, ligger hemipenisen hos hannen vrengt nedover mot haletuppen. Ved å sette inn proben på en av sidene i kloakkåpningen og skyve forsiktig inn mot haletuppen til den stopper, kan vi avgjøre om det er en hann eller en hunn. Hos hannen går proben dypere enn hos hunnen. Avstanden varierer mellom arter, men normalt kan man skyve proben opp fra fem til femten skjell hos hannene og sjeldent mer enn to til tre hos hunnene.
Før bruk bør tuppen på proben renses med alkohol, for så å ha på litt smøring slik at den lettere glir inn i kloakkåpningen hos slangen. Dette gir mindre motstand slik at det ikke er fullt så ubehagelig. Når proben føres inn, må dette gjøres med stor forsiktighet slik at en ikke påfører slangen skader. Hvis proben ikke glir lett inn, kan en prøve en mindre størrelse. Men husk, bruk aldri makt!
Med litt øvelse er kjønnsbestemmelse av slanger ikke så vanskelig.
Andre metoder for kjønnsbestemmelse hos slanger er kirurgisk kjønnsbestemmelse og hormonprøving av avføring eller blod. Slike metoder kan utføres av fagfolk ved zoologiske parker eller forskningsinstitutter.
