Størrelse og fasonger

Alle slanger har i hovedsak samme form. De er lange og slanke og har ikke armer eller bein. Slangenes størrelse, form og fasong varierer likevel veldig og indikerer ofte hva slags habitat de lever i og hvordan de jakter. Korte, tykke slanger, som hoggormer, pytoner og boaer, ligger ofte i bakhold, mens lange, slanke slanger, som snoker og giftsnoker, er raske og tar opp jakten på sine byttedyr.

Størrelsen kan også variere veldig, til og med innenfor samme familie. I boafamilien kan for eksempel anakondaen bli over seks meter, mens gummiboaene holder seg under meteren.

Unge individer av gummiboaene, som ikke er lengre enn 15 til 18 cm, blir rene marker sammenlignet med hodet til denne grønne anakondaen.

Små slanger

De minste slangene i verden finnes i hovedsak i familiene typhlopidae, leptotyphlopidae og anomalepididae. Disse ormeslangene blir sjeldent mer enn 30 cm, og den minste slangen i verden, barbadostrådslangen, er ikke lengre enn 10 cm.

Hovednæringen til slike små slanger består av maur og termitter.

Store slanger

Anakondaen fra Sør-Amerika regnes som verdens tyngste slange, mens verdens lengste slange er den asiatiske nettpytonen. Begge er enorme, anakondaen blir vanligvis over 6 meter og nettpytonen over 7 meter, men begge kan bli opptil 10 meter.

Klippepytonen fra Afrika og tigerpytonen fra Asia er også store slanger med lengder på opptil 6 meter. Videre har vi den australske amethystpytonen som kan bli over 8 meter, men som vanligvis har en lengde på 3 til 4 meter.

Den minste av de seks største slangene i verden er kongeboaen med sine 3 til 4 meter.

De største slangene kan spise hele gaseller og antiloper. Dette er alt fra små til middels store pattedyr, og med et slikt festmåltid kan de klare seg over et år uten mat. Men de er også svært sårbare når de har tatt til seg et måltid av denne størrelsen, de er ikke like raske og bevegelige og kan bli et lettere bytte for andre rovdyr. De finner ofte skygger eller fine gjemmesteder etter slike måltider.

Kroppsformer

Kroppsformen til slangene varierer noe og indikerer noe om dens levevis.

Tverrsnitt av slanger med ulike kroppsformer. Runde eller sylindriske slanger er det vi kaller gravende slanger. Disse kan for eksempel tilhøre familiene anomalepididae, typhlopidae og leptotyphlopidae. Denne fasongen gjør det enklere for slangene å manøvrere under bakken. Halene er ofte korte og butte.

Jordlevende slanger, derimot, har avrundet kropp, men flat underside. Dette gjør det lettere å bevege seg oppå bakken. Med den runde kroppen kan de likevel bevege seg under bakken.

Den neste kroppstypen har et mer brødlignende utseende, men fortsatt flat underside. Magen er riktignok noe bredere her, og den har avrundet rygg og en noe flatere side som buer innover. Dette er klatrende slanger, for eksempel rottesnoker i familien colubridae. Hjørnene nederst mot magen hjelper slangen når den er ute og klatrer ved at den presser seg mot barkekanter for bedre feste.

Denne typen har nesten samme kroppsfasong som den ovenfor, men er noe smalere, har flatere rygg, større uthulning på sidene og enda skarpere hjørner. Dette er treslanger eller trelevende slanger i familien colubridae, og de bruker denne
kroppsformen aktivt når de er ute og klatrer. Det er viktig med et godt feste når man beveger seg i høyden. Denne fasongen gir dem stivhet og støtte når de strekker seg ut for å nå andre greiner. Halene er lange og slanke.

Vannlevende slanger, som familien hydrophiidae, har også en noe avflatet side, men her er kroppen elipseformet. Denne kroppsformen hjelper slangen når den er ute og svømmer. De bukter seg i vannet og bruker sidene til å skyve seg fremover.

Den siste gruppen med kroppsformer er mer spesiell, de er nemlig triangelformet. Det er bare noen få slanger som har denne fasongen, og hensikten er fortsatt ukjent. Det finnes for eksempel kraiter som har denne fasongen.