Reptilskallens særtrekk

Et av særtrekkene til reptilhodeskallen er én enkelt Occipital condyle i bakenden av hodet i stedet for to som hos pattedyrene. Dette er rett og slett en buet kule som ligger rundt Foramen magnum, hullet der ryggraden går inn i hodeskallen.

Reptilene har altså bare denne ene, mens pattedyrene har to, en på hver side av denne åpningen.

Slangehodeskallen har en godt utviklet struktur som karakteriseres av fleksibilitet, mobilitet og et sterkt redusert antall bein.

Med unntak av skilpadder har alle reptiler noe som kalles diapsideskaller. Ordet stammer fra gresk der «Di» betyr to og «apsid» betyr bue, altså to buer.

Disse hodeskallene kjennetegnes altså av to buer, eller åpninger, på hver side av hodeskallen. De kalles fenestrale åpninger.

De reduserer vekten på hodeskallen betraktelig og tillater større bevegelighet.

I tillegg til redusert antall bein er det også flere hengslede ledd rundt omkring på hodeskallen som tillater større bevegelsesutslag og rotasjon av bestemte deler.

Quadratebeinet, som sitter festet sammen med pterygoid i den bakre kjeven, tillater slangen et videre gap og mer fleksibilitet.

Den nedre kjeven er ikke sammensveiset og er derfor i to løse deler. I stedet er de festet med et ligament, noe som tillater slangen å bevege hver kjevehalvdel uavhengig av den andre.

En vanlig mistolkning er at slangene kan ta kjeven ut av ledd, men dette henger sammen med den store bevegeligheten de har i munnen. Det kan riktignok se ut som om slangene tar kjeven ut av ledd, men det kalles disartikulasjon og betyr rett og slett naturlig separasjon av to knokler.

Quadratebeinet, som også sitter tilkoblet slangens kjeve, sitter på plass hele tiden, mens pterygoidbeinet tas ut av ledd. I samarbeid med en svært elastisk hud og ekstremt tøyelige bindevevsforbindelser, gjør dette at slangene kan gape over mat som er flere ganger større enn deres eget hode.

Nedover på siden skal vi se nærmere på de ulike beinene i reptilhodeskallene.

Hodeskalle av ikke-giftig slange

Her ser vi hodeskallen til en nettpyton (Malayopython reticulatus reticulatus), en ufarlig slange av gruppen Aglyphs, som blir beskrevet nærmere i kapittelet om hvordan slangenes hodeskalle og tenner ser ut og fungerer. Det som er viktig å merke seg er quadratebeinet, merket med rødt. Dette er beinet som hjelper slangen å høre vibrasjoner i bakken. Dentary er underkjeven og maxillary er overkjeven.

Hulrommet under frontal er der øyet sitter. Underkjeven er delt på de fleste bilder av slangehodeskaller, men i virkeligheten holdes disse sammen av et ligament.

Hodeskalle av giftslange

Dette bildet er av en gabonviper (Bitis gabonica), som tilhører gruppen solenoglyphs. Gabonviperen har de største hoggtennene i verden, så en hodeskalle av dette kaliberet er ganske fascinerende. Navnene på de ulike delene er for det meste det samme, med unntak av premaxilla. Strukturen er også noe annerledes, tilpasset en litt annen bruk.

Hodeskalle av øgle

På lik linje med slangehodeskallene er også øglehodeskallene gjennom evolusjon blitt forenklet med færre bein. Derfor har de også en lettere vekt for bedre mobilitet, men ikke i like stor grad som hos slangene. Det er færre ligamentoverganger, også kalt hengslinger, og knoklene er litt kraftigere. Hodeskallen her er av en leopardgekko (Eublepharis macularius).

Hodeskalle av skilpadde

Skilpaddene har hodeskaller som er kraftigere og mer solide enn de vi har sett så langt. Skilpaddene har ingen tenner. Kjøttetende skilpadder har skarpe kanter langs kjevekantene til å skjære gjennom kjøtt, mens planteetende skilpadder har hakkede kanter til å kutte gjennom planter. Vi ser en snappeskilpadde (Chelydra serpentina). Skilpaddehodeskallen er mer kompakt enn andre reptilhodeskaller og tilhører gruppen anapsids. Dette betyr at de ikke har de buene eller hullene i hodeskallen.

Hodeskalle av krokodille

Dette er hodeskallen til en nilkrokodille (Crocodylus niloticus). Det spesielle med hodeskallen til denne gruppen med reptiler, inkludert alligatorer, er at mange av beinene i hodeskallen er blitt sammensveiset. Godt merket i rødt er disse fenestrale åpningene som alle diapsider har, åpningen nedenfor er også en slik. Hulrommet under frontal er der øyet sitter. Quadrate er litt vanskelig å se på dette bildet, men det sitter sammen med quadratojugal og ligger rett på baksiden.