Reproduksjon

Krypdyr har ikke utvendige kjønnsorganer, noe som gjør det vanskelig for oss å kjønnsbestemme dem. En hann har to testikler som ligger inni kroppen, og et forplantningsorgan (penis).

Skilpadder og krokodiller har bare en penis, mens øgler og slanger har to peniser, også kalt hemipenis. Når slanger og øgler parer seg har de en hindring, nemlig halen, og de er derfor nødt til å komme inn fra den ene eller den andre siden. De har derfor to peniser, en som stikker skrålig ut på hver side fra kloakkåpningen. På denne måten spiller det ingen rolle for slangene eller øglene hvilken side de parer seg fra.

Hemipenisen er ofte synlig som to bulker rett under kloakkåpningen. Den er ikke tilknyttet urinblæren og derfor heller ikke brukt ved urinering. Den er kun til bruk under reproduksjon (paring).

Befruktning skjer ved at hannen fører hemipenis inn i hunnens kloakkåpning.

Etter levering av sæd kan hunnen befrukte eggene sine. Hun kan også oppbevare sæd til en senere anledning. Noen krypdyr kan oppbevare sæd i flere år, skilpadder og slanger så lenge som sju år.

Før selve paringen inngår det vanligvis paringsdans, eller kurtisering som vi også kan kalle det.

Krypdyrene kan deles i tre grupper, de som legger egg (ovipari), de som føder levende unger (vivipari), og den tredje typen, som er en mellomting (ovovivipari). Ovovivipari betyr rett og slett at krypdyrene beholder eggene inni kroppen til de klekkes, og så kommer ungene ut levende. De aller fleste krypdyrene legger egg, og de fleste andre er ovoviviparie. Det er få krypdyr som føder levende unger. Det kan ofte se ut som at ovoviviparie-krypdyr føder levende unger, og de blir ofte omtalt på den måten. De blir kategorisert slik selv om det ikke er helt riktig.

Her nevner jeg noen eksempler fra hver gruppe.

Oviparie:

Alle skilpadder

Alle krokodiller

Noen øgler

·   Iguaner

·   Vannagamer

·   Gekkoer

·   Varaner

·   Panterkameleon

·   Skjeggagamer

Noen slanger

·   Alle pytoner

·   Kongesnoker

·   Melkesnoker

·   Rottesnoker

·   Kornsnoker

·   Trynesnok

·   Korallslanger

·   Kobraer

Ovoviviparie:

Noen øgler

·   Jacksons kameleon

·   Dvergkameleon

·   Firfisle

·   Stålorm

Noen slanger

·   De fleste boaer

·   Klapperslanger

·   Strømpebåndsnoker

·   Kobberhode

·   Vannmokkasin

·   Diamantvannslange

·   Huggorm

Viviparie:

Noen øgler

·   Afrikansk stripet skink

·   Regnbueskink

·   Rødsidet skink

Noen slanger

·   Falske korallslanger

·   Dvergboaer

·   Skjoldhaler

·   Vorteslanger

Antall egg varierer mellom ulike typer krypdyr. Noen legger få, mens andre legger godt over 100 egg på en gang. Haukenebb-sjøskilpadden (Eretmochelys imbricata) kan legge så mye som 140 egg.

Krypdyrene legger vanligvis eggene sine i reder. Et rede kan lages av sand, løv eller jord. Eggene legges på steder nede i bakken eller på steder som har stabile temperaturer hvor de vil klekkes av seg selv.

Noen pytoner kveiler seg i stedet rundt eggene og holder seg der til de klekkes.

Det er viktig at eggene legges i trygge omgivelser med stabile temperaturer, og siden krypdyrene er vekselvarme kan de ikke varme eggene sine slik som fuglene gjør.

Noen pytoner kryper til solvarme plasser for å varme opp kroppen. Etterpå kryper de tilbake for å varme eggene sine. Teppepyton har til og med evnen til å skape varme gjennom muskelsammentrekninger, altså en slags skjelving, og kan med dette øke temperaturen med et par grader.

Fuktighet er også veldig viktig for at det skal bli en vellykket klekking, så krypdyrene er nøye med stedene de plukker ut for eggleggingen. Stabil temperatur og luftfuktighet er altså det viktigste for at eggene skal klekkes.

Tiden etter eggleggingen og fram til de klekkes varierer, men ligger vanligvis på tre til fire måneder. Når de klekkes, er ungene helt selvstendige. De har alle de medfødte instinktene de trenger for å overleve og ta vare på seg selv. Noen øgler, som for eksempel den norske firfislen (Zootoca vivipara), kan til og med jakte som noe av det første den gjør. Dette er ganske imponerende når en tenker på hvor hjelpeløse vi mennesker er når vi blir født. Vi er helt avhengige av våre foreldre til vi er langt oppe i tenårene.

Krokodiller legger eggene sine under mange centimeter med leire, jord og annen vegetasjon, vanligvis 50 om gangen.

I den cirka tre måneder lange inkubasjonsperioden (altså tiden frem til klekking) holder hunnen seg i nærheten og passer på. Når eggene klekkes, hjelper hun til med å grave dem opp, tar dem i munnen og frakter dem til vannet. Dette er kanskje den aller tryggeste plassen i hele dyreriket, ingen vil vel gjøre ungene noe når de ligger inni det fryktinngytende gapet til en krokodille. I de neste få ukene vil moren fortsatt holde seg i nærheten av ungene sine.

Øgler parer seg ganske umiddelbart etter dvale, og etter omtrent en måned vil eggene være befruktet. Inkubasjonstiden varierer etter temperaturen, men det tar vanligvis en til to måneder før de klekkes. Noen øgler, som for eksempel prærieskinken (Plestiodon septentrionalis), holder seg i nærheten av eggene sine.

Hunnen kveiler seg rundt eggene for å holde på fuktigheten og for å holde dem varme. Akkurat som pytoner kan de forflytte seg til solvarme plasser for å bygge opp en god temperatur, slik at de kan holde eggene varme når temperaturen rundt synker.

Det å produsere unger krever mye energi av moren, og tar også en del av hennes reserver, så de får unger bare en gang i året eller en gang annethvert år. Ungene er selvstendige fra første stund og får lite eller ingen beskyttelse fra foreldrene. De er kjønnsmodne etter to til tre år.

De ser ganske uskyldige ut Når de er så små, men er fortsatt fryktede rovdyr for mindre insekter og andre smådyr. Selv klør er medfødt, slik at de er utrustet til jakt når de er klare.