Familien Xenopeltidae

Det finnes bare én art med to underarter i denne familien: Den vanlige mudderslangen (Xenopeltis unicolor) og hainanmudderslangen (Xenopetis hainanensis). Disse er ansett av mange for å være blant de vakreste slangene i verden, med sitt metallglinsende skinn.

Skjellene til disse slangene har en svært høy irisering, det vil si at det skjer en lysbrytning i skjellene, en slags refleks som gir skjellene en regnbuehinne. Det er det samme som skjer når lyset treffer regndråper slik at vi får en regnbue.

Slangene finnes i sørlige Asia, fra det sørlige Kina, Burma i vest til Vietnam i øst, og sørover og inn i Indonesia. De ser ut til å trives best i monsunskog med høy fuktighet. Finnes ofte i nærheten av risåkre og gårder i skogkanten.

Dette er utelukkende bakkelevende slanger, som også ofte finnes gjemt under bakken.

Skjellene er store, glatte og sekskantede, mens mageskjellene er mindre enn hos andre slanger.

Et uvanlig trekk ved slangene i denne familien er at de har to like funksjonelle lunger. Vanligvis har slangene én lunge som er mer effektiv enn den andre.

Hodet er relativt kraftig og har et pytonlignende utseende, men den har liten overgang fra nakke til hode.

Hodet flater ut noe mot snuten, noe som gjør det enklere for slangen å grave. Selv om hodet er egnet for å grave, later det til at den foretrekker å krype ned i forlatte hull etter gnagere og andre gravende dyr. Halen er forholdsvis kort, og ser litt ut som en kjegle.

De har små øyne i forhold til hodestørrelsen.

Hovednæringen består av mindre pattedyr, amfibier, øgler og slanger.

Når de føler seg truet kan de riste på halen slik som klapperslangene gjør, men siden de ikke har noen rangle, lager de ikke en spesielt høy lyd. Den fungerer uansett til å varsle eller skremme, særlig dersom halen ligger over tørt løv eller lignende.

Ingen av disse slangene i denne familien er giftige. Alle er eggleggende.