Nyttige herpetologiske begreper

Aglyphs:

Alle slanger uten gift.

Albinisme:

Et individ som mangler alle pigmenter i kroppen. Hvit eller delvis hvit hud og røde øyne er klare kjennetegn.

Amfibier:

Samlebetegnelse for frosker, padder, salamandere og ormepadder.

Amnioter:

Dyr som legger egg på land. Fosteret er omsluttet av et skall og en fosterhinne.

Amplexus:

En parringsposisjon hos amfibier. Hannen tar rundt hunnen bakfra og holder henne fast.

Autotomi:

Når et dyr kaster fra seg en kroppsdel for å redde seg selv. Eksempel på dette er firfisler som kaster halen for å slippe unna en angriper.

Biolog:

En som interesserer seg for naturen og livet og har utdannelse i biologi.

Biologi:

Er læren om den levende natur. Dette omfatter zoologi (dyreverden), botanikk (planteverden) og paleontologi (dyr og planter som levde for lenge siden).

Bipedal:

Betyr at dyret går på to bein.

Dorsalt:

Ryggen eller ryggsiden på et dyr.

Disartikulasjon:

Naturlig separasjon av to knokler (i denne sammenheng).

Evolusjon:

Utvikling eller forandring hos arter over lang tid.

Feromoner:

Er et kjemisk signalstoff som utvikles i kjertler hos dyr. Kan også kalles duftspråk og fungerer som kommunikasjon mellom individer av samme art.

Ham:

Skifteskinnet til reptiler og araknider. Kommer av helt eller delvis.

Hemipenis:

Forplantningsorgan hos reptiler av hannkjønn. Sitter parvis.

Herpetolog:

En som interesserer seg for herptiler og har studert herpetologi.

Herpetologi:

Læren om amfibier og krypdyr, en gren innenfor zoologi (dyreverden).

Herptiler:

Samlebetegnelse for krypdyr og amfibier.

Inkubasjonstid:

Perioden fra et egg er lagt til det klekkes.

Kjønnsdimorfisme:

Systematiske skiller mellom individer av samme art, altså små, synlige forskjeller mellom hanner og hunner.

Kjønnshormoner:

Signalstoff som regulerer seksuelle funksjoner og utviklinger.

Konvergens:

Betyr at dyr som ikke er i slekt kan utvikle likhetstrekk i både utseende, adferd og egenskaper selv om de bor langt fra hverandre. Smaragdboaen I Sør-Amerika er nesten identisk med grønn trepyton i Ny-Guinea og Australia. De lever i samme type jungel.

Lateralt:

Siden på et individ. Kan være høyre eller venstre side.

Leukistisk:

Et individ som mangler hudpigmenter. Huden er ofte helt eller delvis hvit, men individet har pigmenter alle andre steder. Øyenfargen er normal.

Ligament:

Er et bindevevsbånd som holder skjelettet sammen. Det sitter rundt alle ledd.

Melanistisk:

Et individ som har for mye pigment. Huden er ofte helt eller delvis svart.

Metamorfose:

En fysisk forandring som foregår i løpet av levetiden til et levende vesen. Eksempel på dette er når frosken forandrer seg fra rumpetroll til frosk.

Ophistoglyphs:

En gruppe med slanger som har gifttennene lengre bak i overkjeven. De sitter omtrent under øynene.

Ovoviviparous:

Betyr at individet får sine egg befruktet og har eggene sine innvendig til de klekkes, og tilsynelatende føder levende unger.

Oviparous:

Betyr at individet formerer seg ved å legge egg. Eggene klekkes utenfor kroppen.

Partenogenese:

Jomfrufødsel. Dette er en type formering der egget utvikler seg til levedyktige individer uten at det er blitt befruktet av en hann.

Prober:

Et sett med verktøy som brukes i seksualbestemmelse. Probene er som oftest laget i stål. Noen prober har kuletupp. Probene varierer i tykkelse avhengig av størrelsen på dyret som skal probes.

Probing:

Undersøkelse med verktøy som angir seksualbestemmelse hos krypdyr.

Proteroglyphs:

En gruppe med slanger som har relativt små gifttenner fremme i overkjeven. Disse tennene er ikke bevegelige. Eksempler på slike slanger er mambaer, kobraer og havslanger.

Quadrupedal:

Betyr at dyret går på fire bein.

Reptiler:

Samlebetegnelse for krokodiller, tuatara, slanger, øgler, ormeøgler og skilpadder.

Solenoglyphs:

En gruppe med slanger som har relativt store gifttenner fremme i overkjeven. Disse er store, hule og bevegelige. Eksempler på slike slanger er huggorm, klapperslanger og vipere.

Tetrapoder:

Tetrapodene var de første dyrene som utviklet fire bein og beveget seg på land, de er stamfar til alle fugler, pattedyr, amfibier og krypdyr.

Thermoreseptorer:

Er det samme som varmegroper eller varmereseptorer og består av en huleåpning på snuten til enkelte slanger som gjør at de kan se infrarødt. Det vil si at alt varmblodig vil framstå som rødt mens alt annet vil være blått.

Tørrbitt:

Er et bitt fra en giftig slange, der bittet blir gitt uten gift.

Vekselvarm:

Samme som kaldblodig. Alle herptiler er vekselvarme, noe som vil si at de har ca. samme kroppstemperatur som omgivelsene.

Viviparous:

Betyr at individet føder levende unger.

Ventralt:

Magen på et individ, eller magesiden.

Zoolog:

En som har studert zoologi.

Zoologi:

Læren om dyrene

Øgler:

Gruppe dyr innenfor krypdyrordenen. Omfatter 16 undergrupper. Skilpadder, slanger og krokodiller hører ikke inn under gruppen med øgler. De fleste øgler har armer og bein, langstrakt kropp og hale. Det finnes også beinløse arter, for eksempel stålorm.