Norske herptiler

I Norge er det nokså beskjedent med herptiler, vi har ikke et veldig bredt utvalg. Mye av årsaken til dette er det kalde klimaet. Norge ligger langt nord, den nordligste delen ligger nord for polarsirkelen. Polarsirkelen flytter på seg, men den starter i området rundt Tromsø. Heldigvis har vi Golfstrømmen, som gjør at klimaet i Norge er ganske varmt selv om vi er så langt nord.

Alle herptiler er vekselvarme og er derfor helt avhengige av varme for å kunne bevege seg. Derfor er Norge ikke det gunstigste miljøet. Likevel har vi noen arter som har slått seg til ro her og tilpasset seg.

Vi har tre typer slanger i Norge, det er huggormen (Vipera berus berus), buormen (Natrix natrix) og slettsnoken (Coronella austriaca austriaca). Buormen er den største, og huggormen er den eneste farlige. Huggormen er også den vanligste slangen i Norge. Nyere forskning viser at også buormen er giftig, men ikke farlig for oss. Den har en svært mild gifttype i spyttet. Den har ikke hoggtenner, og må derfor tygge på byttet sitt for å jobbe den milde giften inn i vevet. Et bitt for oss mennesker er helt ufarlig. Skulle man bli bitt, så kan det gi svie, kløe og en svak nummenhet rundt bittstedet, men dette gir seg etter en liten stund. 

Av amfibier har vi to typer salamandere, den lille salamanderen (Lissotriton vulgaris), som er den vanligste, og den store salamanderen (Triturus cristatus). Den er mest utrydningstruet.

Vi har bare én type padde (Bufo bufo). Det finnes tre typer frosker i Norge. Den vanligste er buttsnutefrosken (Rana temporaria), som finnes over hele landet. Spissnutefrosken (Rana arvalis) er ikke like utbredt, mens damfrosken (Pelophylax lessonae) er utrydningstruet. Det finnes ytterligere én art til, men dette er en hybrid mellom damfrosken og latterfrosken (Pelophylax esculenta). Latterfrosken (Pelophylax ridibundus), som har vært mye omdiskutert i media, er fortsatt ikke påvist i Norge, men det kan heller ikke utelukkes at den eksisterer.