Familien Aniliidae

I denne familien har vi det som ofte blir kalt falske korallslanger, sylinderkorallslanger eller rørslanger. De er relativt små, vanligvis ikke lengre enn 90 cm. De har kort hale og kort hode. Den korte halen ender i en slags stump, og har likhetstrekk med hodet. Dette skaper forvirring hos rovdyr, da de blir usikre på hva som er foran og bak. Lite hode og kort hale er også en fordel ved graving.

Dette er en liten familie med bare én art og to underarter. Det er lite som skiller de to underartene fra hverandre, men Anilius scytale scytale har vanligvis smalere bånd enn Anilius scytale phelpsorum. Den sistnevnte lever også lenger nord. I enkelte tilfeller kan det være vanskelig å se forskjell på disse underartene, noe som kan være et resultat av at underartene har blitt krysset.

Navnet falsk korallslange har den fått på grunn av de skarpe fargene som de ekte korallslangene har, skarp rød med svarte tverrgående bånd, men uten det hvite feltet.

Disse slangene har, i likhet med noen boaer, pytoner og vipere, sporer ved kloakkåpningen. Dette er rester etter beina de hadde for mange millioner år siden.

Øynene er små, med et gjennomsiktig skjell. Det indikerer at dette er en gravende slange.

Kroppen har en sylindrisk fasong. Derfor blir disse slangene av noen eksperter satt inn under samme familie som Uropeltidae, som inneholder skjoldhaleslanger. De har også likhetstrekk med familien Typhlopidae og Leptotyphlopidae, spesielt de små øynene med overliggende skjell og de runde kroppene. Det finnes likevel forskjeller. Derfor velger mange å klassifisere falske korallslanger som en egen familie.

Falske korallslanger finnes utelukkende i Sør-Amerika, og holder til i tropiske strøk. De lever på bakken, og er en delvis gravende slange som oppholder seg både på og under bakken. De trives best på løst underlag, velegnet til graving.

Falske korallslanger føder levende unger, og maten består for det meste av amfibier og øgler.

Disse slangene er ikke giftige.