Innledning

Slanger fascinerer oss mer enn noen andre dyr på jorden, kanskje mest fordi folk flest ikke vet så mye om dem, og derfor misforstår og frykter dem. Slanger er også ofte sett på som farlige, slimete, ekle og aggressive dyr som vil angripe oss ved første anledning.

Sannheten er egentlig en helt annen. Slanger har aldri vært slimete eller klissete å ta på, de har tynn hud dekket med tørre skjell. En slange som kommer opp av vannet vil selvfølgelig være våt, men ikke klissete. De glinsende skjellene kan ofte gi inntrykk av at en tørr slange er våt.

Det finnes det omtrent 3000 slangearter i verden, hvorav ca 450 er giftige, men bare ca 250 av disse igjen har sterk nok gift til å drepe et menneske. Det er bare 8,3 % av alle verdens slanger.

Når en slange føler seg truet, vil den først og fremst prøve å komme seg vekk. Hvis trusselen vedvarer kan den varsle oss med lyd. Dersom vi fortsatt trenger oss inn på deres territorie, vil de selvfølgelig forsvare seg selv.

Noen slanger stoler nesten blindt på kamuflasjen sin, og forholder seg helt urørlig når en trussel nærmer seg. Andre kaster seg på ryggen og spiller død og håper på at trusselen ikke fatter interesse for dem.

Slangene er uten tvil noen av naturens mest effektive og dyktige rovdyr. Kvelerslangene bruker muskelkraft til å drepe byttet, mens andre stoler på giftapparatet sitt. Giften består av ulike sammensetninger av proteiner og enzymer, og virker på forskjellige måter. Utfallet er det samme, byttet dør.

Det finnes slanger på alle kontinenter, unntatt Antarktis, selvfølgelig. De finnes i brennende ørkener, fuktig tropisk jungel, kjølige fjell, ved sjøer og elver og til og med i havet. Det finnes en fantastisk variasjon innen farger og mønster, som nesten kun kan slås av sommerfuglene.

Det er få dyr som har bedre utviklet sanseapparat enn slangene. Med sin splittede tunge og sitt Jacobsens organ har slangene en ekstremt god luktesans som fanger opp selv de minste duftpartikler. Dette hjelper dem til å skape et bilde av omgivelsene, og er kanskje slangenes beste sans. Noen slanger har også utviklet et infrarødt syn, altså at de kan se varmen fra byttet. Det de oppfatter er den varme blodgjennomstrømningen i dyret, og selv i den mørkeste skog kan de følge byttets varme fotspor.

Enkelte slanger har til og med utviklet tentakler på snuten, disse bruker de til å føle de minste berøringer. Ingen bytter slipper unna!

I bibelens skapelsesberetning er det en slange som lokker Eva til å spise av kunnskapens tre. Derfor er det mange som ser på slanger som onde vesener som ønsker oss vondt.

I andre trosretninger er slangene tilbedt og dyrket. Slangene har nok alltid fascinert oss på en eller annen måte, og kommer nok også alltid til å gjøre det.