Temperaturregulering

Som tidligere beskrevet er alle reptiler vekselvarme, noe som betyr at de har cirka samme temperatur som omgivelsene. Forskerne har lenge trodd at krypdyrene har samme temperatur som luften rundt dem, men nyere forskning viser de at temperaturen er høyere.

Krypdyrene har omtrent samme temperatur som bakken under seg. Den blir oppvarmet av solen og vil derfor ha en høyere temperatur enn luften.

Når temperaturen blir lav kan krypdyrene flate ut kroppen sin slik at de kan absorbere så mye varme fra bakken som mulig, samtidig som de får varmen fra solen fra oversiden. Jo større overflate, jo mer varme.

Det oppvarmede blodet blir fraktet til de kaldere indre organene for å oppnå en bestemt kjernetemperatur. Når det blir for varmt, vil krypdyrene forlate det varme stedet for et kjøligere sted eller en skygge. I enkelte tilfeller kan øgler heve kroppen sin fra bakken, slik at luften kan passere under dem og senke kroppstemperaturen.

Når øglene gjør dette er ikke lenger kroppen deres flat, men har fått den vanlige fasongen, som gjør at de absorberer mindre varme.

Slanger kan regulere sin kroppstemperatur ved å plassere deler av kroppen i solen eller i skyggen. Det finnes mange varianter av temperaturregulering, men resultatet er det samme.

Noen typer slanger, for eksempel teppepytoner, kan skape muskelsammentrekninger når de ligger over eggene sine. Disse muskelsammentrekningene skaper en liten temperaturøkning hos slangen, som igjen påvirker temperaturen på eggene. Denne måten å øke temperaturen på blir kun brukt når de ligger over eggene sine.

Amfibiene regulerer kroppstemperaturen på samme måte som øglene, men amfibiene har vannet i tillegg. Vannet har en mer stabil temperatur enn luften, noe som gjør det enklere for amfibiene.

Frosker og padder har enda en måte å regulere kroppstemperaturen på, de puster med åpen munn når temperaturen blir for høy.